Kongeørn i Meråker

Så var tiden kommet for å ta en fototur i kamuflasjen til Svein Wik i Meådalen i Meråker. Hadde håpet på masse snø og vind, men snøen er fortsatt nesten fraværende. Derimot har det blåst i trøndelag i snart to måneder, og det var kraftige vindkast også nå. Vi gikk i kamuflasjen i mørket med hodelykter for ikke å skremme eventuelt ørn som sitter i nærheten av kamuflasjen. Når det lysnet var det en fantastisk utsikt fra fotogluggene mot Roltdalen.Her er det også snø, men ikke så mye som vi er vant til. Sprørsmålet var om kongeørna ville komme på den døde reven vi hadde lagt ut kvelden før, og eventuelt ville den komme i fotolys? Timene blir ofte lange når en venter på nye opplevelser.

Ørneparet fløy over oss tidlig på morgenen uten at de viste interesse for å komme ned på den døde reven. Senere på dagen observerte vi ørneparet som parret seg i en berghammer på lang avstand delvis skjult bak noen graner. Nå var lyset greit nok, men andre stunder tildels dårlig.  Plutselig hadde vi ørneparet i lufta rett over oss, og den ene lander bare femten meter på skrå foran kamuflasjen. Vi tør ikke stille linsene mot den da de er svært sky ovenfor brå bevegelser. Etter en stund flyr den, og vi skal ikke se de mere før klokka fire på ettermidagen. Da kommer de ene ørna rett inn på den utlagte reven for å få seg et måltid. Har opplevd dette før, men de store majestetiske fuglene blir en aldri lei av å oppleve igjen. Vi har ikke det beste fotolyset, men det gikk på 1600 iso.
Her er noen bilder fra ørnas besøk.

Må studere reven litt før måltidet.

Kraftig fugl kongeørna når den griper tak i reven.

Bærer navnet sitt med rette kongeørna, dette er virkelig en konge i høyfjellet.

Mye reveull som skal bort før kjøttet blir lilgjengelig.

Fælt som ulla kan sette seg fast i ørnegapet. Her prøver den å gni og riste av seg ulla.

Litt kekking hører med til opplevelsen med å observere ørna. Lyden høres på lang avstand selv i kraftig vind.

Rørosmartnan

Rørosmarta nr 161 ble åpnet i går i flott vintervær med kun 5 minusgrader. På hytta ventet vi storfint besøk fra hestkjørelaget fra Selbu. De hadde kommet over fjellet fra Selbu, ned i Haltdalen, over Glåmos, for så å komme over tunet vårt  Åsly på Orvos. Her ble det en hyggelig pause for kjørelaget med en liten en i glasset bare for helsas skyld må forstå. Videre hadde de igjen vel fem kilometer over fjellet før de skulle være på Røros og delta i martnasåpningen. Vi i familien som hadde feriedag og fikk møte  og ta i mot de på tunet hadde nok en vel så stor opplevelse som de som allerede hadde kjørt mange mil over fjellet med hestene sine.  Allikevel var det en god pause for de også. Vi håper de gjentar dette, og ønsker de velkommen igjen. Vi dro etter for å få med oss martnasåpningen og det var en flott opplevelse som vi skal være med på de neste årene også.

Selbu hestkjørelag har kommet frem på Åsly og får seg en velfortjent snaps før ferden går videre de neste fem kilometerene over fjellet til Røros.

Tid for en hyggelig prat og spennende møte med hestene for lille Tuva og mamma Kristina.

Så bærer det av sted mot Røros

Mye folk, ca 5000 i alt på åpningssermonien

Innmarsj til åpningssermonien

Her kommer hestene inn til samling etter promenade ved Malmplassen

I alt 90 hester med sitt følge var samlet.

Inntrykk fra Slegghaugene

Selbu hestkjørelag hadde med seg tung bør den lange veien til Røros. 7 kvernsteiner er ikke noe for mennesker å ha i ryggsekken. Selbuvotter var noe av det de solgte fra sine kister.

Godt å treffes igjen

Mange tillreisende fra Härjedalen

Fortsatt storm

Fortsatt stormer det i trøndelag, og vi begynner å bli mektig lei av vind. Nå har det stått på i flere uker, det er ikke snø eller regn og det er branner rundt i hele trøndelag, spesielt på kysten. Kystfuglene er  hardføre og er på næringssøk i vindkastene, mens mennesker av og til har problemer med å stå oppreist i vindkastene. 

Hybrid i Nidelva?

I fjor hybridiserte en stjertandhann med en stokkand i Nidelva. Det er noe vi antar siden de var et par hele våren. Da denne dukket opp for en tid siden ble den fort bestemt til å være et avkom fra disse. Har tatt endel bilder og fulgt med denne en stund for å prøve å finne ut av det. Den er smekrere enn stokkand, litt lengre hals, hvit i brystet, og bred hvit bakkant på vingespeilet med brun kant øvertst. Alt dette er typisk stjertand, men farven på sidene er mere mot skjeand! Ikke enkelt, men morsomt at ikke alt er i A4 format.