onsdag 09. april | Tips oss | Send leserbrev | Redaksjonen
Politikk Forskning Student Campus
Forsiden | Forskning
Bruker spektakulære bilder i forskningen
Foto: Per Gätzschmann
Dette bildet tok Gätzschmann på en tur til Kaiaani i Finland våren 2012. Han brukte en 500 mm telelinse for å ta bildet av jerven som kom mot ham i snøværet. FOTO: PER GÄTZSCHMANN
Vitenskapsfolk kombinerer naturekspertise og fotolidenskap. Det resulterer i spektakulære bilder og medaljehøsting i fotokonkurranser.
Kristoffer Furberg
Mobil: 93832289
Publisert: 04.04.2014 kl. 13:06
Endret: 04.04.2014 kl. 15:15
Taksidermist Per Gätzschmann ved NTNU Vitenskapsmuseet er som mange av sine kolleger en svært ivrig fotograf på fritida. Nylig tok han to gull, to sølv og en bronse i andre runde i NM i naturfoto.
/
Foto som verktøy
- Det ble jo utrolig bra dette. Jeg er veldig fornøyd og stolt, sier Gätzschmann.
Han forteller at naturfotointeressen vokste frem omtrent på samme tid som han studerte taksidermi, men at den har ligget brakk i noen år før det har blomstret de siste årene. Gätzschmann drar på svaret når vi spør hva som kommer først av foto- og naturinteressen, men lander på at kjærligheten til dyr er størst. For fotograferingen er ikke bare en morsom hobby, men et nyttig verktøy i arbeidet.
- Bildene av dyr i naturlige omgivelser er svært gode referanser i jobben som taksidermist. Det er kanskje derfor mange innen fagområdet er ivrige fotografer, sier Gätzschmann.
Selger forskningen med bilder
Professor Audun Rikardsen ved Universitetet i Tromsø har høstet fotopriser siden han ble bitt av basillen for noen år siden. Han bruker fotolidenskapen som et verktøy for å fremme forskningen sin og delte sine fototips i et foredrag på Gløshaugen tidligere i år.
"Et bilde sier mer enn 1000 (vitenskapelige) ord". Det var tittelen på den anerkjente naturfotografens forelesning, og ifølge ham essensielt for å fremme egen forskning.
Rikardsen er nemlig professor i arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø. Dette betyr at han reiser til steder nesten ingen andre drar til og dermed har forholdene lagt til rette for å ta spektakulære bilder. Likevel minner han om om mange forskere har den store fordelen at de er spesialister innen et felt og sitter på kunnskap som kan benyttes i planleggingsfasen av fotograferingen.
Skaper nysgjerrighet for forskningen
- Et bilde kan være alfa og omega om du ønsker å få noe ut i media. Et bra bilde forteller deler av en historie og skaper en nysgjerrighet, sier Rikardsen.
Selv jobber han mye med sporing og laks og har en forkjærlighet for bilder i skjæringen av vannoverflaten - altså bilder som viser hva som foregår både over og under vann.
Rikardsen mener det er viktig å drive lokalformidling når man er ute i felt. Han oppfordrer forskerkollegene til å involvere lokalsamfunnet med både beboere og lokalavis.
- Da blir du møtt med åpne armer neste gang du kommer, sier han og legger til at dette er god trening i formidling av forskningen.
- Forskere er helt håpløse med detaljer
Professoren omtaler forskere som «helt håpløse med detaljer» og viser til at man må forenkle og popularisere om man skal fremme forskningen sin for allmenheten.
- Ikke være for opptatt av detaljer, men finn en spennende og enkel inngang. Det er vanskelig. Jeg sliter med at jeg blir for detaljert selv, sier han.
Rikardsen oppfordrer forskerkollegene til å by på seg selv i intervjusituasjoner og å fortelle hva slags bilder fotografen kan forvente å få på forhånd.
- By på deg selv og ikke pugg inn alt du skal si. Ta ting litt på sparket og ha humor. Da blir du kontaktet igjen.
Her er hans enkle huskeliste for å ta bedre bilder i felt og lab:
Ta med deg kamera
Tenk gjennom mulige motiver på forhånd
Ta fotopauser underveis
Gå nært og på nivå med motivet
Vær kreativ og eksperimenter med vinkler
Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.
